Forfatter: Nora Aschim
Tittel: Unngå
øyekontakt
Sider: 135
Forlag: Flamme,
2017
Nora
Aschim er et navn som har florert i litterære miljøer de siste månedene. Hun
debuterte med en diktsamling nå i mars, bare 18 år gammel. Det er ikke alle
forunt å debutere som 18 åring, mest aktuelle eksempelet som kommer til meg de
siste årene er Eline Lund Fjæren og hennes romandebut.
Omslag av Aslak Gurholt |
Unngå
øyekontakt har ingen titler, men mange av diktene
følges av blankside, som en slags inndeling. Samlingen begynner med en diktsuite av «Velkommen» dikt, som beskriver en
ensom og usikker person «øynene kan i bestefall / fascinere», personen har også
muligens spiseforstyrrelse «BMI på 16,4» og «legen ber meg / ta av skoene / før
jeg steller meg / på vekta» kan tyde i den retning. Diktsuiten ender med
«Velkommen til / de siste dagene». Her introduseres den narrative
hovedproblematikken, for samlingen handler ifølge forlaget om en 24 åring som
vi følger de siste dagene før hun tar selvmord.
Språket
i diktene er prosaiske og enkle, det er trivielle ting som beskrives, men med
en sårhet som ofte befinner seg i slutten av diktet.
Barna lekte
med hverandre
mens de voksne
stod og pratet
med meg
med hverandre
mens de voksne
stod og pratet
med meg
Diktene
har også tydelige allusjoner til Tove Janssons Mummitrollet, som for eksempel
«Hufsa», «Mummimamma», «Tufsla, Vifsla» og «Sniff». Utenom disse referansene er
det lite allusjoner og metaforbruk, selv om inspirasjon av Tor Ulven og Wisława Szymborska kan anes.
Referansene til Tove Janssons barnebokverden kan leses som en måte personen i diktene flykter fra en vanskelig hverdag «I bursdagsfeiringen / til Maria B (…) satte meg på / et stykke bløtkake / Sniff snakker om / en stor, åpen plass / uten mennesker»
Referansene til Tove Janssons barnebokverden kan leses som en måte personen i diktene flykter fra en vanskelig hverdag «I bursdagsfeiringen / til Maria B (…) satte meg på / et stykke bløtkake / Sniff snakker om / en stor, åpen plass / uten mennesker»
Det
er også en del objekter som følger diktene, blant annet den ødelagte
brødristeren, papirhatten, vannet og leiligheten. Gjentakelsen av objektene gir
en følelse av viktighet. Den følelsen får vi også når dikt-jeget har gitt
plantene sine navn etter jentene på skolen. Vi merker at dette er ting som går
igjen i dikt-jegets tanker og hverdag.
I
følge forlaget «I (…) Unngå øyekontakt
får vi ikke vite nøyaktig hvorfor den 24 år gamle jenta har bestemt seg for å
avslutte livet». De har rett i at det ikke blir gitt noen tydelig utløsende
årsak for selvmordet, men mange grunnleggende årsaker blir klare. «Det står en
dame, ei jente / i speilet / som kanskje er meg» gir et tydelig bilde på dissosiasjon
og angst blir beskrevet blant annet gjennom en handletur der hun ikke får kjøpt
alt og «pusten er rolig / nesten hele tiden». I tillegg kommer alle
beskrivelsene av ensomhet og utfrysning i barndommen.
Nora
Aschim har skrevet en sår, alvorlig og god diktsamling. Jeg tror at vi kan
vente interessante ting fra den kanten om hun skulle finne på å følge opp
debuten med den «vanskelige andreboka».
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar