Verden og selvet

Forfatter: Ingvild Lothe

Tittel: Hvorfor er jeg så trist når jeg er så søt?
Forlag: Kolon, 2016
Sider: 72

Ingvild Lothe skriver seg inn i en samtidslitterær tendens, men er aldri tendensiøs. 

Hun utleverer verden like mye som hun utleverer seg selv.

Omslagsillustrasjon: Krister Kanck

Hvorfor er jeg så trist når jeg er så søt? er en diktsamling med stor kraft. Fortellingen har en viss kronologi, der den første delen «Vannfast kajal (svart)» forteller om livet, fra barndommen helt opp til attenårene, i de tre neste delene følger vi utviklingen videre i begynnelsen av voksen alder. Samlingen fører et nyenkelt, nesten prosaisk språk, men har tydelige poetiske bilder.

Jeg-et i samlingen beskrives som både «feil i verden» og «umulig» og gir inntrykk av en aggresjon mot egen person.

Sterke episoder tidlig i oppveksten leder til sinne og psykiske lidelser «Fortvila over det jeg hadde sett / ble jeg sint. / Senere ble jeg gal av det». 

Denne ‘galskapen’ utarter seg i form av depresjon, selvskading, angst og spiseforstyrrelse «en voksen kropp / veier mer enn en barnekropp. / Jeg roper at jeg hater voksne kropper, / og i ukene som kommer / lever jeg på luft og hat».

Men dette hatet er ikke bare rettet mot seg selv, for folkene rundt henne har hun heller ikke sansen for «Folk er så tynne i sjelene og små i hjertene / Jeg spyr av sorg når jeg tenker på folk» og tiden vi lever i får også gjennomgå «Internett har ødelagt livet mitt / Ingenting berører meg lenger». I samlingen legges det ikke skjul på at hun er pen, men setninger som «det er ikke min feil / at alle rundt meg er stygge» kan tidvis virke arrogant.

Likevel er ikke alt bare håpløst, for hele tiden vises et håp om et «fullkomment alminnelig liv» med «mann og barn og Volvo og hekk». Så selv om hun har det tungt, og uttrykker et ønske om å dø, er det likevel et ønske om å leve som skinner frem.

Det er dog mer til denne samlingen enn selvutlevering. Diktet «Dikt om dyr» gir en eksplisitt politisk melding om dyrevern, og dette gir en slags politisk gjenklang til hele samlingen, i ettertankens lys. I dette lyset kan setninger som «streamer dårlige komedier på Netflix og blir dum i hodet» føre tankene til Orwells 1984, der tanketomme medier brukes for å kue befolkningen. Flere av diktene bærer også en tydelig feministisk undertone.

Dette er en sterk debut der sex, liv, død, ekstase og apati finnes i en salig blanding, skrevet på selvsikkert vis.