En kjærlighetshistorie

Forfatter: Atle Håland

Tittel: HAN

Sider: 95

Forlag: Flamme, 2015

I disse dager kommer det en samlet utgave av Atle Hålands to diktsamlinger: Han fra 2015 og Vannfall fra 2016. To sterke diktsamlinger som omhandler seksualitets- og rusproblematikk i en trangsynt småby på sørlandet, med et tydelig og uttalt selvbiografisk materiale. Han var Atle Hålands debut.

Omslag av Yokoland

Han er en diktroman som følger historien om en homofil forfatter (jeg) som forelsker seg i en skaphomofil musiker (han) som i stor grad bruker rusmidler for å kunne være komfortabel i situasjonen.

Oppbygningen i boka veksler mellom å fortelle denne historien i dikt om «jeg» og «han» og e-mailer hvor «jeg» henvender seg til et «du» og snakker om hvordan det er å skrive diktene til boken, så der kommer det inn et meta-perspektiv.

Diktene er veldig prosaiske og samlingen begynner med «røykpakka» hvor «de» sitter på trappa «jeg gikk bort til ham / bomma en (…) takka og gikk rundt hjørnet / han fulgte ikke etter» og derfra fortsetter forholdet deres å bli skildret med episodiske beskrivelser som «ingen av oss» hvor de deler en flaske Jack Daniels og han overnatter, men «dagen etter / var både han og klærne hans / revet bort». 

Det kommer tydelig frem en sårhet allerede i begynnelsen. Man merker fort at de to personene ikke er sammen uten at rus er involvert og dette er ikke nødvendigvis et sunt forhold «han kunne knulle meg i stykker / komme i øyet mitt / bruke meg som han ville», men likevel fremstår forholdet så vakkert og levende at en kan føle empati med «jeg» som bare vil ha «han» selv om det er destruktivt. «jeg gråt / da han skjelte meg ut / kasta meg over et bord / glass falt i gulvet og knuste / jeg fikk et askebeger i hofta» begynner diktet «min feil» med.

Likevel kommer det vakrere passasjer også som «den kvelden / han var trygg på meg aleine / uten noe i seg / malte han bokstavene våre / på reine vegger i underganger (…) om han ville tatovere navnet mitt / han snudde seg i senga / med ansiktet mot meg / kanskje det» fra diktet «gode ord».

Mange av diktene handler om rus og kriminalitet, men det fortelles om på veldig hverdagslig vis, og det blir vakrest når rus og kriminalitet også skaper en følelse av kjærligheten mellom de to personene, som i «gode ord», «sykkeltur», «bakgårdskatter» og «løslatt». Dessverre (eller kanskje heldigvis?) opphører forholdet mot slutten «meg og ham / uten ham / og bare i meg».

Atle Håland får også inn en del litterære referanser, som «Alice i Eventyrland», som handler om rus og å finne seg selv (et gjennomgående tema i samlingen) og «hellig hellig hellig hellig» som er en referanse til «Footnote to Howl» av Allen Ginsberg, en poet som også skrev selvbiografisk poesi om homofili, rus og sex. Samtidig som flere av diktene er krydret med mindre tydelig popkulturreferanser.

Begge Atle Hålands diktsamlinger er gode og gjennomførte samlinger, og det er bare å benytte seg av tilbudet om en samlet utgave. Atle Håland er en poet det er verdt å følge med på i tiden som kommer.